|
11. - 20. mai 2018 Berget og steinen Når Jens Berget ser lenge nok på en stein, begynner den å leve sitt eget liv, viser fram sin sanne natur. Jens Berget er både en jeger og en sanker, og fotoapparatet er innhøstingsredskapet hans. Dette er altså fotografier av stein, de fleste motivene er fanget inn i Øyeren-deltaet i Fet kommune. |
|
|
Linjespillet, fargespillet i steinene lar deg forstå at Jens Berget har sett noe i steinen, noe som ligger der latent, en historie som venter på å få utspille seg. Denne roen fanger Jens Berget, han gir oss et fastfrosset lite sekund av steinens uendelige livslengde, finner utsnitt som både forteller oss historier gjennom vår egen forestillingsevne og samtidig fremstår som koder eller løsrevne gåter. Den saktelevende naturen er et mysterium for mennesket. Vi aner ikke hvordan vi skal få den i tale, men hvis vi tar oss tid til å stanse, og lytte og sanse, har den noe viktig å fortelle oss. Bildene må bare oppdages først, dét i steinen som vårt indre blikk kan gjenkjenne, vi må dykke inn i steinens vesen, se den på dens egne premisser, under skiftende lysforhold, tidsperioder og klima. Jens Berget utnevnes herved til steinbetvinger, en steinleser, en tolk mellom oss normalt travle folk og en mye saktere eksistens. Han tør å være nærsynt i fotografiene sine. Han tør også å fremheve og presentere steinene gjennom leken fargekorrigering. Bildene hans står som sterke påstander om at naturen i seg selv kan være abstrakt kunst. Vakkert. Jeger på jakt, gjennom stillstand i tid og rom. Å legge sine egne forestillingsbilder oppå såkalt ”død natur”. Å se mønstre, tegninger, lys og skyggefelter. Å bestemme at ”dette utsnittet”, dét forteller meg noe helt spesielt. Det er en jakt etter motiver, ja, men det er en fredsommelig, kontemplativ jakt, dette. Det er barnets evne til å legge inn figurer i naturens ulike overflater som har overlevd i den voksne Jens. Denne evnen er essensiell å ha for enhver skapende kunstner. Mangler denne evnen, evner man kun å hoste opp avbildninger, statiske gjengivelser, og ikke bevissthetsbejaende, visuelle frihetsfortolkninger. Det er det kunstneriske blikket som legger stein til stein i utviklingen av ens personlige uttrykk. Resultatene kan kalles poetiske virkelighetsfragmenter, nonfigurative bilder, gjenstandsløs konkretisme. Gjennom å gå i ett med overflaten oppstår det indre bilder i sjelen, en indre klang som blir både gjenkjennelig natur og abstrakt kunst. Balansegangen mellom dekorasjon og kunst kan ofte være vanskelig. Alt står og faller med om den kunstneriske opplevelsen har vært sterk nok, om den indre klangen maktet å overdøve den ytre støyen. Berget har øye for stein, så her er alt i sin skjønneste orden. Vi gleder oss! Åpningstider: |