Knut Swane "Alt kan males" ........22.mai til og med 14.juni

På åttitallet var han regnet som den fremste blant ny-ekspresjonistene  i Sverige.  Avisene skrev villig vekk om den utadvendte maleren fra Risør. 

Publikum elsket den ukompliserte og enkle stilen til Swane.  Bildene ble solgt i hopetall og verker ble innkjøpt av blant annet Svensk Kulturråd, Museet för Moderna Konst i Stockholm samt Malmö Museum.  Så er det da også svenskene som har skylden for hans kunstneriske skolering fra Kunstakademiet i Stockholm (1977-81).

Swane holdt et forrykende tempo.   Både i 81 og 82 hadde han ikke mindre enn tre utstillinger pr. år.  Dette fikk kritikerne til å ergres og Swane til å juble.   Selv begrunner han tempoet med at han var med i en gjeng kunstnere den gang i Stockholm som støttet hverandre.  Det ble en livsstil.  Det ble handling og action mer enn utstillinger for sin egen skyld.  Swane var omdiskutert som kunstner.  Han jublet over det og men tilføyde gjerne når han ble konfrontert med denne kritikken;  ”men farger er vakre”.

Farger har alltid betydd mye for Swane.

Sommeren 83 reiste han til New York sammen med Erla Thorarinsdottir.  Mens han lever der har han blant annet utstillinger i Oslo, Trondheim, Stockholm, Paris, Amsterdam og selvfølgelig New York.   Ved siden av dette lever han et relativt utsvevende liv.   Sommeren 1986 fikk han billetten hjem til Norge igjen av Valentin Fürst som hadde ombestemt seg og ville bli i New York.   

 

 

 ”Å komme hjem til Norge igjen ble en kræsjlanding”  sier han selv.    

Alt hadde ligget til rette for en kometkarriere men her hjemme igjen finner han seg dårlig til rette. 

Atelieret han hadde hatt i Stockholm var borte.   Venner og bekjente var etablert med familie og hjem.  Her sto Swane,som han sier selv, med en tom koffert i hånda.  Vi befinner oss midt i ”jappetiden”.  Han trenger penger og tilbudet om jobb på Kunstakademiet i Bergen virket forlokkende.  I nesten to år ble undervisning der en levevei.   Fra 87 avskrev han kunsten helt og levde et småborgerlig liv.  Dette var en vond tid for unge Swane.  Han følte at han forrådte seg selv.

Etter et opphold på 4 år holdt han utstilling i Kunstnernes Hus i Oslo og Bergen Kunstforening.   Men til tross for at toneangivende norske kunstnere på 80-tallet identifiserte seg sterkt med ny-ekspresjonistene ute i Europa ble han en outsider.   

Mannen må male, og det gjør han.  I gode tider og i dårlige tider.   Han elsker å male.  Han maler på alt.  På veien opp til atelieret hans ser vi at vegger, gelendere og trapper er malt.  Det står bilder i stabler store og små.  Noen bilder er så tunge at de nesten ikke lar seg flytte på.  De er overmalt igjen og igjen.

På et bord står det et par sorte barnesko.  De har hvert  sitt lille malingsstrøk.  Sirlig påført og nydelige sto de der.  Da vi påpekte dette sier Swane ”Det var ikke meningen.  Jeg kjøpte dem fordi de var så fine.  De skulle ikke males. Men en dag gikk jeg forbi med et par pensler med maling.  Jeg kikket på skoene og kunne ikke motstå fristelsen.”

Dette er en god beskrivelse på den hyggelige og utadvendte maleren vi er så heldig å ha truffet.
”Alt kan males”.  Ikke engang dressen til ordføreren i Steinkjer slapp unna under åpningen av utstillingen hans der i 2008.

Knut Swane gleder seg til ustillingen på Galleri MAP som åpner fredag 22. mai kl. 18.  Han stiller godt forberedt og har fått helt frie tøyler.  ”Jeg føler at alt faller på plass til denne utstillingen med hensyn til helheten” sier han. 

Les artikkelen i aftenposten her
Les artikkelen i østkantavisa her